Oppdrettsanlegget ved Vengsøy har søkt om å få doble arealbruken sin ved å legge til fem nye bur à 80x80 meter, utenfor dagens anlegg. Mange fiskeplasser er allerede båndlagt av akvakulturnæringen. For å fortsatt kunne drive med rekefiske i Vengsøyfjorden må viktige, tilgjengelige fiskeplasser ivaretas. Søknaden bør avslås.

Torskekvoten er redusert med tjue prosent på ett år på grunn av nedgangen i bestanden. Nedgangen kommer etter flere år med bestandsreduksjon etter hverandre. Krisen slår nå innover kysten. Det er ikke nå vi skal la jakten etter nye næringer, fortrenge kystfiskeflåten som har skapt verdier, arbeidsplasser og bosetting i tusenvis av år.

Fylkeskommunen skal avgjøre søknaden om utvidelse av oppdrettsanlegget. Mandag 6. mai ga Kommune- og byutviklingsutvalget høringsinnspillet fra Tromsø kommune. Dessverre går Ap sammen med Høyre gang på gang i fiskeripolitikken, både i kommunestyret, på fylkestinget og på stortinget. Ap stemte ned forslaget om å avslå søknaden.

Spesielt med tanke på det som nå skjer med kvotemeldinga er det viktigere enn noensinne at vi lokalt legger til rette for at kystflåten skal kunne utvikle seg. Vi må være svært forsiktige med å beslaglegge viktige arealer til annen bruk. Vengsøyfjorden er midlertidig stengt for rekefiske, men Vengsøyfjorden er én av bare to fjorder som er nært byen og som kan brukes til rekefiske.

Den nye størrelsen på oppdrettsanlegget vil doble arealet som er beslaglagt i vannoverflaten. Fra 32000 m² til 64000 m². Selve arealbeslaget blir mye større enn anleggets størrelse alene skulle tilsi. Av sikkerhetshensyn må fiskere som bruker rekefiskefeltet holde seg langt unna. Akvakulturforskriften § 18 angir et fiskeriforbud på 100 meter målt fra akvakulturanleggets ytterpunkter.

Rekefiskerne som bruker Vengsøyfjorden, er entydige. Folk med makt bør høre på erfaringen og kunnskapen fiskerne og fiskeriorganisasjonene sitter med. I høringsinnspillet fra Nord Fiskarlag kommer det frem at arealbeslaget vil ha vesentlig, større negativ påvirkning for utøvelsen av rekefisket i fjorden. Det må være tilstrekkelig avstand fra oppdrettsanlegget for å drive fiske. Rekefartøy har et flere hundre meter langt slep hengende bak (trålwire pluss trålpose). Trålposen må også være langt unna for å unngå å hekte seg fast i ankrene til anleggsfortøyningene. Det kreves også tilstrekkelig areal for å kunne vende fartøyet. Føre-var-prinsippet tilsier at kunnskapen til fiskerne og fiskeriorganisasjonene bør vektlegges for å unngå skade på næringa og naturen.

Å fiske på fjordene har blitt stadig vanskeligere. Søknaden fra oppdrettsanlegget ved Vengsøy er bare en del av den større konflikten om hva slags næringer som skal få bruke fjordene våre. Det er rett at konsekvensene av én arealutvidelse alene er noe begrenset, men konsekvensene kan likevel ikke ses bort fra. Andre selskap har tidligere først søkt om endring av produksjonsarealet, og deretter søkt om økt biomasse. Ved mer biomasse øker miljøulempene. Lusekjemikaliene som oppdrettsnæringa bruker, tar for eksempel livet av reka og ødelegger rekeskallet. Akvakultursøknadene har samlet stor betydning. Fra 2015 til 2022 økte maksimalt tillatt biomasse i kystplanområdet for Tromsø-regionen med 52.865 tonn. Dette tilsvarte en vekst på 81,1 prosent. Økningen skjedde uten at en eneste ny lokalitet var vedtatt.